Å være mamma er å være superhelt uten kappe

For en stund tilbake skrollet jeg meg igjennom sosiale medier og kom over noe som stakk med meg. «Husk at mamma lever også for første gang» helt fra jeg kan huske har jeg sett på mamma som en slags gudinne. Jeg ser på henne etter svar og slår jeg meg, ja, da er det bare hun som kan fikse det. Hvis jeg trenger hjelp til noe så hjelper mamma meg og er det noe i butikkhyllene som jeg får skikkelig lyst på kommer det fra hennes lommebok. 

Når jeg kom over denne setningen om at mamma også lever for første gang var det som om at jeg skjønte noe jeg kanskje ikke hadde forstått tidligere. Å være mamma må være noe av det tøffeste som finns. Som mamma har du et stor ansvar og nå når jeg ser Line vokser opp legger jeg mer og mer merke til hvor tøft hun måtte hatt det da jeg var i mine tidlige tennår. Når Line på 12 år slår deg vrang kjenner jeg at det koker over inni meg og jeg får lyst til og bare skrike på henne. Selv om jeg vet at jenter i 12-13 årene er i en fase hvor mye nytt skjer og man skal liksom lære å kjenne seg selv på nytt igjen, finne ut hvem man er på en måte. Mamma derimot holder seg helt rolig og man skulle tro at dette har hun gjort tusen ganger før, kanskje har hun det. Jeg var nok ikke en enkel tenåring jeg heller. Jeg ser idag veldig opp til henne og skjønner mer at min tålmodighet kan ikke måles med hennes.